Inspirert av en visjon, forlot jeg alt det beste jeg hadde oppn dd og bega meg ut i uforutsigbarhet. Visjonen hadde vist meg et bygg med store fellesarealer og rom for mennesker som kommer og g r, hvor jeg ville v re den eneste fastboende. Mer enn det fikk jeg ikke vite. Visjonen hadde bare vist meg de ytre rammene. Hva som ville kunne komme til utspille seg p innsiden, var udefinert. Men for komme dit, ville jeg f rst m tte ta et steg, og s et til. Jeg ante ikke hvor jeg var p vei, og det spilte ingen rolle. Jeg forholdt meg til et steg av gangen. Alt var i kontinuerlig bevegelse og forandring. Visjonen var drivkraften som holdt meg g ende, men yeblikkets bevisste tilstedev relse var alltid m let. Opplevelsene ble formet av historiene jeg fortalte meg selv mens jeg erfarte dem. P denne m ten ble jeg oppmerksom p mine egne begrensninger av hinder jeg manifesterte for meg selv. Foran meg l mulighetene pne, p akkurat de m tene jeg var klar for se.